England er ute av fotball-VM. Skylden fordeles broderlig mellom FIFAs videomotstandere og Fabio Capellos merkelige disposisjoner.

Frank Lampard ble regelrett ranet for en perlescoring på 2-1. Ballen var en halvmeter over streken. Dessverre maktet ikke dommer Jorge Larrionda å følge jabulaniens hurtige flukt.

Tyskerne vil hevde dette var revansje for finaletapet i 1966. Den scoringen diskuteres fortsatt. Dette var derimot et soleklart mål.
Ingenting preger fotballkamper mer enn mål.

Hadde Lampards vakre scoring stått, ville England sluppet å jage hodeløst framover. Da tror jeg heller ikke Tyskland hadde fått de feite kontringsmulighetene som til slutt endte i en behagelig 4-1-seier.

Dommermissen gir selvsagt nytt liv i spørsmålet om videodømming. Jeg har lenge ment at det er på høy tid. Fotballen er i ferd med å bli for konservativ. Flere store internasjonale idretter benytter seg av det. Selv i golf – den mest konservative av de konservative idretter – har dommerne lov å støtte seg til TV-bilder.

Jeg ser INGEN grunn til at fjerdedommeren ikke skal kunne titte i monitoren sin – og hviske hoveddommeren i øret at han akkurat har gjort noe riv ruskende galt.

Da hadde kanskje England forberedt seg på kvartfinale nå – og jeg hadde sluppet all mobbingen et plukkråttent VM-tips medfører.

Stakkars dommer Larrionda ville også sluppet å få terrassen full av blodtørstige engelske journalister.