Ja, som dere forstår snakker jeg ikke om Argentina, men om Karagounis og Rehhagels Hellas. Fytti katta for en kamp de la opp til. Jeg er glad for at Diego Maradona nok en gang gjorde et taktisk perfekt trekk ved å la syv av de faste hvile. Med kruttønnen Javier Mascherano på banen hadde Argentina spilt det meste av kampen med ti mann – og én av Maradonas viktigste menn hadde vært ute i den første sluttspillkampen.

Selv med det sterkt reduserte laget var det enveiskjøring hele første omgang. Hellas slo to langpasninger som kunne blitt farlige, var uten skudd på mål og spilte irriterende kjipt. I tillegg spilte de stygt. Messi vil så gjerne få satt den første ballen i nettet, men med Sokratis Papastathopoulos konstant i hælene ble det for vanskelig selv for den lille trollmannen. Hvorfor markerte ikke dommeren seg på den andre eller tredje hoggingen fra Genoa-spilleren? Hver gang vi fikk reprise i sakte film så vi at Messi ble bevisst stengt når han klarte rive seg løs med en kjapp vegg. Svak dømming!

Det jeg ikke ble særlig klokere på etter denne flaue greske tragedien, er hvor bra Argentina er defensivt når de møter de beste. Celtics store spiss Samaras hadde to, tre muligheter til å sende Hellas i ledelsen mot spillets gang. Det var det 72-årige Rehhagel satte sin lit til. Da ballongen sprakk, satt han bare der …

Veron er definitivt en risiko i sin rolle sentralt. Det går bare for sent med «gamlingen». Klart han kan slå de lekreste pasningene, men ofte tetter lukene seg igjen før han har det med seg. Etterpå dilter han hjem for å prøve igjen. Det holder ikke mot Spania, Italia, Nederland og Brasil. For mine to sørkoreanskfødte odelsgutter var det også en stor kveld. Et spennende lag!