VM i 1990 er det første mesterskapet jeg husker. Så mange kamper, så mange profiler, så mange fantastiske prestasjoner og scoringer. Det var himmelriket for en fotballgal guttunge. Spillere som for de voksne antakeligvis var velkjente profiler i de store ligaene, var helt ukjente for meg. Jeg fant nye helter nærmest hver eneste dag den sommeren.
Jeg vil anta at mange unggutter (og jenter) opplever sitt første fotball-VM i disse dager. Hvilke helter oppdager de i sommer? Det nederlandske laget har mange spillere med et slikt potensial, men ingen som viste noe ekstraordinært i kampen mot Danmark.
Hvor er den nye Ruud Gullit? Hvor er Marco van Basten-typen? Hvor er Frank Rijkaard?
Jeg hadde gledet meg til å se ekstrem fart framover, vinger som gjør backene svimle og spisser som dunker ballen i vinkelen. Gårsdagens utgave av Nederland hadde ingenting slikt. De oransje spaserte rundt og tråkket på ballen, og spilte den sideveis og bakover i 84 minutter. Tempoet var lavt og sjansene få. Ingen faller for den slags.
Heldigvis har Nederland Arjen Robben i bakhånd. Han har de ferdighetene som behøves, og kan forhåpentligvis sette fart på lagkameratene også. Når Robben, Rafael van der Vart og Robin van Persie får kjøre showet sammen, får vi forhåpentligvis se et helt annet Nederland. Et vinnerlag.
Danmark har jeg allerede før mesterskapet spådd som VMs store skuffelse. Det tipset står jeg ved. Danskene har i mange år gjort narr av den norske fotballen. Da må det være bittert å se dagens mannskap framstå som et fornorsket Danmark – bare uten gjennombruddshissigheten. En ekstremt tam utgave av Drillos. Skal pølsespiserne ligge lavt og slå lange baller på Nicklas Bendtner hele mesterskapet, er de på vei tilbake til Kastrup før åttendedelsfinalene tar til.